Såkalt homecoming denne uka. Ikke brydd meg så mye jeg, har hendene fulle av skolearbeid, men kom over denne lille seansen på vei hjem fra forelsening på fredag som var litt underholdende.
Nabobygget her jeg bor er et kapel og konserthus. Annenhver lørdag er det konsert og i går, midt i eksamenslesingen overbeviste jeg meg selv om at jeg måtte sjekke det ut. For inn gjennom vinduet der jeg satt danset de vakreste toner fra en klarinett og et piano. Først og fremst under påskudd av å "lade batteriene", men også av ren lyst, betalte jeg derfor 10 bucks for en drøy time med fantastisk musikk. Som førstegangs konsertgåer med klassisk musikk, var jeg det nær å dumme meg ut ved et par anledninger. Jeg lærte fort at man ikke klapper mellom hver sang. En annen kuriositet: To rader foran meg satt et par kompiser. Hyggelig tenkte jeg, hadde ikke hatt noe imot å dele denne opplevelsen med en god kamerat selv. Sekunder etter var jeg glad jeg satt der alene; midt i klimakset av en sang ble kompisene plutselig i veldig glade i hverandre. Misforstå meg rett, jeg reagerte ikke med avsky eller forakt, men med forbauselse - forbauselse over min egen reaksjon. Men så slo det meg etter litt tankevirksomhet: Hvor er alle homoene i Norge? Ikke på gata i Tromsø eller Lørenskog i hvert fall.
Anyways, åpent homofile i kirka burde det bli mange flere av! Avslutter derfor dette innlegget med et koselig lite sitat fra den moralske grunnstrukturen i det vestlige samfunn, ja Bibelen altså (som lå plassert på hvert sete):
"If a man also lie with mankind, as he lieth with a woman, both of them have committed an bomination: they shall surely be put to death; their blood shall be upon them." (Leviticus 20:13)
Ah, kjærligheten til "skaperverket" er grenseløs!
(for ordens skyld om du skulle lese dette uten å kjenne meg: jeg er verken homofil, homofob eller på konstant flukt fra virkeligheten (religiøs))
Vid fra konserten:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar